Flexilån, rammelån, boligkreditt og brukskreditt… Kjært barn har mange navn. For begrepene beskriver den samme lånetypen.
– Hva slags lånetype, spør du kanskje?
Heng med, så skal vi fortelle deg alt du trenger å vite om rammelån, Flexilån, og altså, brukskreditt.
En kreditt som aldri utløper
Et rammelån, eller Flexilån, eller hva du nå vil kalle det, er ikke mer komplisert enn at banken gir deg lov til å låne penger flere ganger uten at du må spørre hver gang. Men for at situasjonen ikke skal komme ut av kontroll setter den en grense, en låneramme, for hvor mye du kan låne alt i alt.
Dermed tar du ut så mye du trenger, når du trenger det. Dette kan du gjøre flere ganger helt til at du når lånegrensen.
La oss si at du får et rammelån på 100.000 kroner. Du tar ikke ut penger før du trenger dem. Så lenge du ikke rører pengene, betaler du heller ikke renter og avdrag.
- Plutselig må du ha en ny komfyr. Du henter ut 5.000,- fra rammelånet.
- Nå må du betale renter og avdrag på de 5.000 kronene du har lånt.
- Du har fortsatt 95.000,- kroner til rådighet om du skulle trenge dem.
- Når du har betalt tilbake lånet på 5.000,- har du nok en gang 100.000 kroner til disposisjon.
Slik kan du holde på i det uendelige. Flexilånene kan minne om kredittkort, hvor du har en brukskreditt du kan bruke om igjen så mange ganger du måtte ønske.
Du kan lese mer om de forskjellige lånetypene på forsiden av bloggen min.
Når du stiller sikkerhet i egen eiendom
Rammelånene ble mektig populære på begynnelsen av 2000-tallet. På den tiden var lånetypen forbeholdt huseiere. Var boligen mer verdt enn huslånet man hadde, kunne man få rammelån. Det er utallige kjøkken og bad som er blitt pusset opp med fleksible lån siden den gang.
Så kom boliglånsforskriften.
Sommeren 2018 la regjeringen frem den nye boliglånsforskriften. Målet var å dempe nordmenns låneiver, som lenge hadde skapt bekymring blant økonomiske eksperter.
Forskriften gjorde det vanskeligere å få rammelån selv om man kunne tilby banken pant i eiendom. Nå kunne ikke lånet overstige 60 % av boligverdien hvis man skulle ha håp om å få et fleksibelt lån.
Forskriften gjelder fortsatt. I første omgang frem til nyttårsaften 2019. Hva som skjer etter dette er foreløpig usikkert. Men flere har tatt til orde for at forskriften bør få virke lenger.
Fleksible forbrukslån
Praksisen med lånerammer, eller lånegrenser, dukket først opp i boliglånsmarkedet. I de senere årene har også enkelte tilbydere av forbrukslån begynt å tilby kundene sine fleksible forbrukslån.
Prinsippet er det samme:
I stedet for at du får en pengesum på kontoen din i én omgang, får du en låneramme du kan bruke som du vil.
- Du behøver ikke å ta ut penger før du virkelig trenger dem.
- Du betaler kun renter og avdrag på pengene du har hentet ut.
- Det som står igjen av lånerammen er fortsatt tilgjengelig – Uten at det koster deg noe.
Slik sett kan et fleksibelt forbrukslån fungere som en buffer øremerket dager med akutte pengebehov. Den dagen bilen plutselig må repareres for mange tusen kroner, for eksempel.
Din egen banksjef
Rammelån og fleksible forbrukslån gir deg mye frihet. Du blir på mange måter din egen banksjef ettersom du selv bestemmer hvor mye penger du skal låne. Og hvor ofte.
Men denne lånetypen krever også at du er disiplinert.
Ofte kan du selv bestemme hvor mye du skal betale i avdrag per måned, utover bankens krav til minstebeløp. Betaler du bare sånn passe, kan du ende opp med å bruke lang tid på tilbakebetalingen av små beløp.
Med fleksible forbrukslån er det siste lite lønnsomt. Mildt sagt. På grunn av de høye rentene.
Et rammelån eller et fleksibelt lån kan være gull verdt når du må låne penger. Bare husk å betale tilbake alt du skylder så raskt du kan. Dermed slipper du å slite med rentene lenger enn nødvendig.